30.11.2010

Hverdagsliv

Tidlig på morgenen på vei til jobb.. Snø, skumring, hundebjeff i det fjerne :)

Inngangen til jobben!


Litt skryt ;) Strategisk plassert rett ved inngangen.


Her er altså leiligheten min. Må huske å måke ser jeg..

Sleder i solnedgang! eller var det soloppgang? Eller kanskje bare Sleder i litt dagslys..

Etter jobb tusler vi hjem til den fine leiligheten vår, som ligger i byen, ca 20 minutter å gå. Vel hjemme slapper vi av litt på sofaen... Som Alex ("the swedish viking with big sami knife") illustrerer her.


Eller vi leser en god bok.. Som vist av Michael the german.


Eller vi mimrer over dagen som har gått og alt som gikk galt og hvor mye vi lærte av det :)
Dette er Aisté fra Lithuania.


Vi bruker også mye tid på å studere kroppene våres, og alt som verker!! Det mest alvorlige tilfellet er vel Michael som klarte på tur in the wilderness å få 3.grads forfrysning på storetåa si... Viktig å passe seg for kulda her oppe.. Det har vi hvertfall skjønt. Forhåpentligvis går det bra og han slipper å kutte den av.. Den ser forresten mye værre ut nå enn på dette bildet.. For de som synes sånt er interessant !


Nicolas (m hodelykt) og Yukon!
Nicolas er importert fra Belgia.


Obelix! Sitter ofte på taket sitt. Greit å ha oversikt over all trafikk.


Conan.. trur æ :D

Bezo. From som et lam som dere ser..

Når man har hatt noen svettefremkallende timer med hundene, er det så utrolig godt å høre Helga rope: PORRIDGE IN THE RESTAURANT!!!... mmmmm...

Michael the german og Ligita fra Lithuania.


Hele gjengen samlet i restauranten.. Slitne og lykkelige. Tror alle som sitter her mener de har verdens beste jobb :) Og jeg er overlykkelig som får ta del i det!!

Jentene på laget! Helga, Aistè og Ligita

And not to forget, the reason we are all here:


Og så vil jeg sende en stor hilsen og takk til far for at du ikke nektet meg å reise til Kirkenes, selv om du stemmer imot kulde. Ironisk nok var det vi som fikk mildværet og dere i sør må kose dere langt ned på minus-sia! Mamma, kanskje du bare skal beholde balaclavan selv??;)

25.11.2010

9900 Kirkenes!


Da var det på tide med en innføring i hundekjørelivet :) Her i Finnmark er det kaldt og mørkt.......... Jeg var en smule bekymra før jeg reiste, var innstilt på at det kom til å bli sabla tøft, men so far: SOOOOO GOOD!!! Har bare vært her fem dager, så jeg lever kanskje enda på lykkerusen, men tror den rusen kommer til å vare til jeg reiser, så det er greit :) Hundene er utrolig nydelige og kjempesnille.. Vi har til sammen 80 Alaska Huskyer, alle er like fine, og jeg vet kanskje hva 3% av de heter.. (nå er jeg ræva på prosentregning, men hvis 3% av 80 blir sånn ca 4 stk, så er det riktig)

I dag hadde jeg min første tur med turister..... var dritnervøs!! Hadde bare prøvd å kjøre sleden en liten tur to dager før, og da hadde jeg med meg Helga, sjefen.. Så alt gikk selvfølgelig fint da :) Men så kom turistene bortover isen, og jeg ville mest tisse på meg. Men lot det være, ettersom det var -16.. Det eneste jeg måtte huske var å late som jeg var proff.... haha LETT? nei. Men det siste man skal gjøre er å si at man aldri har kjørt hundeslede før hvertfall... Ikke ante jeg hva bikkjene i spannet het heller, så da de spurte måtte jeg bare svare litt på måfå.. En hvit løgn skader vel aldri.. :) UANSETT!! Turen gikk kjempebra, og følte jeg fikk bra kontroll på sleden, skjønte litt åssen jeg skulle bruke vekta mi, og fikk inn balansen. Etter en turist-tur til, som også gikk fint, så tok vi en tur med bare oss guidene og bikkjene, for å teste de andre løypene, og få øvd oss litt. Lyset var awesome, bikkjene jobba som helter, jeg sto bare og glisa hele veien, som jo resulterte til at tennene mine holdt på å fryse ihjel.

Jeg klarte så å velte tre ganger med sleden! Det var festlig.. Godt å ha prøvd det også da, så vet man at det ikke er noe å være redd for, det var ikke akkurat farlig. Man må bare holde på spannet for harde livet, det siste du må gjøre er å miste det. Vovvene elsker jo å springe, så hvorfor skal de bry seg om at musheren (hundekjørern) ligger og kaver uti snøen?!? Spannet mitt var så flinke at de bare dro meg noen meter av gårde, til jeg ropte stooooooooooooop, da snudde de seg og så dumt på meg, full av snø og på tvers i løypa.. Stakkars vovver, med amatøren på slep :) Åh, kor æ elska det!!!!!

Kommandoene man bruker er : Aaaa-HA! (Begynn å løpe!) HA! (venstre) GEE! (Høyre) og Stoooop (Hmm... tror det betyr stopp.)



Yes. Her er da meg i min fancy jobbeoverall! ;) Lue fra H&M... Innkjøpt av mamma og meg på bytur i tønsberg. Den funker som gull! Driver og lager nye bakliner her, disse festes i sela til vovven.



Alex, svensken. Fikser litt på lina!


Vårt lille altmuligrom. Såvidt plass til noen av gjengen. Her er Ligita, Alex og Bjørn. Happy mushers :)

Beivass og Pekka.. Pekka (bak) er blind. Men han løper visst godt i spannet fordet!


Arti!


Eedu... Stor gutt, med fine blå øyne..


Og her er altså Bissevovve Borettslag.



Har ikke fått tatt så mye bilder enda... Har rett og slett ikke hatt tid. Det er snakk om 3-4 timer dagslys nå, og da er vi busy busy busy. Lovelovelove!! Det morsomste er at når du tror klokka er 7-8 på kvelden, så viser den seg å være ca fem på to! :D Og da har man jo i teorien fått en halv ekstra dag å boltre seg på! Wow, mørketid har faktisk noen fordeler. Thumbs up!


Vi målte forresten minus 21C i dag! Sweet.

18.11.2010

Rødgrøt med fløte

Som de fleste som kjenner meg vet, er jeg både glad i og veldig flink til å lage mat. Derfor syntes jeg det var på tide å dele en av mine kjære oppskrifter med dere. Jeg velger å gjøre en enkel dessert, som var min favoritt da jeg var liten. Håper dette inspirerer til en hyggelig matlagingskveld med en kjær venn eller fler. Husk: Sett av god tid på kjøkkenet, åpne gjerne en flaske vin, og når du har nådd bunnen av flasken vil forhåpentligvis retten stå klar på bordet!





RØDGRØT MED FLØTE.

1 pk rødgrøt
1 pk fløte

Sånn gjør du:

Åpne pakken med rødgrøt, fordel den i to (eller passende) antall dype asjetter. Åpne fløtekartongen, hell forsiktig over rødgrøten, gjerne med en hånd på hoften. Pynt helst med rips (ekte, ikke plastikk. Velger du likevel gjenbruksrips, husk å minn gjestene dine på dette.)

Bon akevitt!

Savn.

Det er rart å være ferdig med skolen, være ferdig med livet mitt i Bergen ( for now...... jeg kommer tilbake Lena!!;)... Plutselig er alle spredt for alle vinder. Man lurer jo litt på hva som er viktig i livet innimellom. Hvertfall når de viktige tingene befinner seg alle andre steder enn der jeg er, dit jeg skal. Jeg savner Lena i Bergen, Molly i Malmø, Rosa i Oslo, jeg savner søsken i England, og ikke minst mine fantastisk fine tantebarn også på andre siden av vannet, jeg savner gjetna i Flåm, jeg savner bøndene mine og Gerd, jeg savner Desna og hennes fine adoptivfar, jeg savner mamma i Tønsberg og når jeg drar fra Sandefjord kommer jeg til å savne far. Jeg savner Galleri Kronborg.. og jeg savner Duncan.













Gleder meg til å se dere alle igjen!!!!!!!