26.07.2010

Vinjerock 2010!

Torsdag ettermiddag var det avgang mot Vinjerock på Eidsbugarden i Jotunheimen. Verken Lena eller jeg hadde vært der før og ante ikke hva som ventet oss. Jeg hadde hvertfall ganske labre forventninger etter vår mildt sagt bedritne Veko-opplevelse..

Da vi kom frem fikk jeg hakeslepp og begynte å hyperventilere da bussen svingte av ved tyin og begynte å kjøre inn mot Eidsbugarden. Aldri heve eg vell sjått slek vakjar natur! Vel, jeg har sett mye fin natur, så jeg skal ikke være å skråsikker, men vil gjerne, hvis jeg får, legge Eidsbugarden på delt førsteplass med absolutt alle mine andre herlige naturopplevelser!

Noen ganger lurer jeg hvorfor det er så himla godt å SE... Jeg tar jo en del bilder, så mange at jeg har begynt å lure på hvorfor i all verden. Men det har jo noe med dette behagelige øyegodteriet.. Selvfølgelig spiller andre sanser inn, som lukt og kjensle. Ikkeno så deilig som lukta av geitebæsj og en frisk orkan som får hårene på armene til å reise seg så høyt at de får høydeskrekk.

Det var dog ingen geitebæsj eller orkanske vinder i Jotunheimen denne helgen, men det var mye annet flott å sanse..



Campen.. Hele festivalområdet forresten. Vi la oss en smule oppi skråningen for å komme litt unna de værste folkemengdene (vi har jo blitt noe preget av en tilværelse oppi Flåm med heller få sosiale utfordringer) og med en deilig utsikt.

Teltan vårres!! Som vi forøvrig overhørte ofte ble brukt som referansepunkt for andre campere som lette etter sine respektive.

Fredagen bød på knallvær, og vi lå sånn ca rett ut meste av dagen. Det var en sårt trengt fridag for oss, den første på lenge!.. Og med sol attpå. Takk, kjære Gud eller Elin Tvedt eller hvem det nå er som styrer været.

Jeg kunne godt våknet opp til det her hver dag for resten av livet.. Men den lykken jeg følte da jeg våknet i varmen, kan ha noe med at jeg holdt på å krepere av hypotermi hver bidige natt. 40 år gammel sovepose, om enn så kul og retro, kanskje ikke det lureste å ta med seg ut under ekstreme forhold ( da snakker jeg minusgrader, folkens... minus ÈN!!). Men med tips fra erfarne friluftere klarte jeg å holde koken. Lena lå og frøys i sin smellvakre, nye sovepose som sikkert tåler minus 100.. Men hun eier jo ikke en eneste varmekabel i kroppen da, så.



MAAAAAAAT!!!!!!!! Vi er altfor glad i mat :(
Rusletur i fjellheimen... Jeg gir meg ende over. Verken ord, eller mine bilder kan beskrive det.


Lørdag tok jeg meg en tur på kvelden, midt under konsertene. Det var en herlig tur, møtte ingen på veien, været var akkurat passe varmt, og utsikten fabelaktig. Litt irriterende å høre dunkemusikk i bakgrunnen, men jeg gjemte meg bak en gigantstein på toppen og der var det stille som i graven.
Fjernkonsertopplevelse.

Treskjæring

Så var det foredrag!! Nina Skramstad, holdt foredrag om sine flotte hunder og sitt liv som fulltid hundekjører.


Vi klarte ikke la vær å hilse på hundene etter foredraget, og da var det gjort.. vi tok oss en daglig tur opp dit for å kose og bli møkkete. Fikk jo tross alt litt abstinenser av å ha vært borte 24t fra alle geitene våre. Aldri har jeg sett så fine hunder og de var så utrooolig gode å kose på.. Himla happy alle sammen også. Man får nesten vondt i hjertet av at dyr kan være så fine.

Nina med vovvene sine.
www.ninaskramstad.com
Didrik Sand, Ninas kjæreste. Utrolig hyggelige mennesker begge to. Vi var jo et par påtrengende koseklumper, og tråkka oppi campen deres sikkert i tide og utide, men de var like lite mannevonde som hundene sine.

Hauk og Charly
Makro!


Mikro. Min favoritt! Han var ansvarlig for at jeg gikk og så ut som en gjørmeklatt i tre dager.
Charly. Også min favoritt.. SÅ fin. Og koselig. Han hadde desverre blitt operert for å spise gråstein, og hadde fortsatt litt problemer med halsen. Håper han klarer seg og kommer til å bli en superhund i spannet.
Dollie og .. En jeg ikke husker hvem er. Det var himla mange hundre å holde styr på... Men fin va ho :) evt. han.....
Sakko! Enda en favoritt...
Charly igjen
Og igjen.....
Forelskede budeier.


Jaja, vi kunne vel ikke sitte og kose på hundene tre dager i strekk, vi måtte jo få med oss litt musikk også! Ingo, Lena og meg .. Sivert Høyem var på scenen, så han kunne ikke være med på bildet.

Han ene fra bonderomantikk som gikk i klassa med søstera mi (barnehagen??) og som gifta seg med hu bonden, og de var så søte sammen, og hu likte ikke hunder men han hadde hunder og så gifta de seg likevel og nå tror jeg hu liker hunder. Moro.
Lena, Ingo og Hilton kuser seg.


En fyr jeg syns lignet på Tarjei!! Har aldri møtte Tarjei. Men han ser garantert sånn ut!

13.07.2010

Back on track :)

Endelig var tiden kommet for at vi var tilbake i Flåm!!! vi har venta et år på dette.. Det føltes uendelig til vi skulle tilbake når vi dro i fjor, men året har heldigvis gått fort. Og så fort vi fikk planta beina i fjøset, føltes det som vi alltid hadde vært der :)

Det første jeg tenkte da jeg gikk av bussen og sto og ventet på å bli plukket opp av Gerd i Flåm, var at jeg gruet meg til neste gang jeg skulle stå der og vente på bussen som skulle ta meg vekk fra dette paradiset... Om tre måneder!!!!! Jeg er en mester i gruing.

Men nå har vi altså tre måneder fremfor oss med et liv uten like. Med 300+ geiter !


Sturle måtte ta saken i egne hender da mannen som skulle fikse veien opp til feltet streika. Dvs han streiker ikke, han bare unnlot å dukke opp. Det er ikke sånn at han krever likelønn eller lengre lunsjpause til å spise opp matpakka si med 18 brødskiver, liksom. Han bare ringte og sa at han kom, og så kom han ikke.

Uansett. Hva trenger man når man skal fikse vei? EN GRAVEMASKIN! Det ble en gavemaskin. Fra Gudmedalen Samdrift til Gudmedalen Samdrift. Vi så ikke snurten av Sturle på noen dager, han hadde det så himla moro med det nye kjøretøyet sitt. Ett av ørten hundre.

Mammaen til Lena på besøk!! Vi hadde en vidunderlig uke sammen alleihop, med milevis av god mat og drikke, og koselig turer hit og dit :)
Lenge leve Rastafari BOBMARLEY!!! Vi sa tårevått farvel i fjor for vi var sikre på hu skulle gå i kjøttkverna, men så var hun gjenoppstått og kom oss vraltende i møte i år igjen. Gjett om vi ble glade og litt forfjamset. Så var det ikke nødvendig å arrangere gravøl likevel? Jaja, øl er jo alltid godt.

En geit til. Ingen spesiell historie her. Hu bare lå der. Vet egentlig ikke hvem det er engang.


Anja vår venninne, budeie og veterinær. Hun jobbet her i litt over en mnd før vi kom. Så overlappa vi skift akkurat lenge nok til at hun fikk lært meg nålebinding og hjulpet oss å lappe sammen en geit.
Juristen fikk flenga opp øret sitt... hornet til ei anna geit kom antageligvis inn i hullet i øret.. og rev opp heile skiten! hvis du klarer å tyde bildet, kan du se at veterinær-budeie-Anja sprøyter på no guffe på ene halvdelen av øret, mens andre halvdel henger litt sånn fin til høyre med en blå tag.

Lappe sammen!

Nødløsningsinnpakning.

Så god som ny!! Anja er flink veterinær. Tror nok hun besto på eksamen ja.

Budeia Birgitte på besøk med sin kjære Tage (Tææææjø).. og Johan bonde :)

Tage fikk opplæring i melkeri.

So besøkte me bukkadn fram i dalen. De var glade for å treffe han far :) Vi holdt avstand, for de har noen jævla svære horn.....

Kårdalen har startet stølsysteri! Laget en liten butikk, og vi kjøpte litt ferskost. Namnam! Må prøve å lage litt selv en dag. Har jo bare ca 10000000000000 l melk å ta av her.. Noe skal Tine ha da.

Sturle bonden! Kledd seg opp for Aurlandsmarknaden :) I dolce og gabbana og greier. Han har jaggu stil den mannen. Men vi liker han nå ganske godt i fjøsklean sine vi da..... :)


Ein båt i Undredal.


Fine annonser i Bondebladet


En tusen år gammel skinnveske


Appelsinmarmelade. Vellagret.

Et vindu. Lukket.

Budeidn


Nå gidder jeg ikke skrive mer, for nå har Lena lagt seg og da er våken tilstand kjedelig. Godnatt!