31.08.2010

Jakthelg.

Ja så kom altså denne dagen også: Jeg, Runa, frøken dyreelsker no.1 over alt på jord, dro på reinsdyr jakt i helga...... Jeg tror nesten ikke på meg selv når jeg sier det, men så har jeg da heldigvis en del bilder som bevis. Det er vel ikke til å stikke under en stol at jeg ikke er spesielt positiv til ideen om å massakrere ville, vakre dyr, så da spørsmålet fra herr Ruym Jr. kom om å være med på jakt, måtte jeg tenke meg nøye om. Siden 1983 har jeg vært imot alt som heter og rimer på Jakt.. Men jeg kan jo absolutt ingen ting om saken, og er det noe jeg har skjønt så er det at det man ikke har det fnugg peiling på er det ganske dumt å ha en sterk mening om. Og etter at forrige ukes saueslakt hadde lært meg litt om livets gang på en måte jeg ikke hadde forventet, åpna jeg sinnet litt og takket ja til jakthelg. Om ikke annet så kunne jeg hvertfall uttale meg litt mer om saken etter å ha opplevd den.

Fredagen la vi altså ivei, fram i dalen mot Vindedalen. Vi kjørte rallarveien opp, og naturen her oppe gjorde meg som vanlig målløs.. Utenfor Kårdalen traff vi på to deilige hester, den ene ville visst haike, men vi måtte sette foten ned... Vi hadde jo bare en toseters.


Her har vi akkurat kjørt opp de berømte Myrdalssvingene.. Olav imponerte med sine rallyferdigheter.

Så måtte vi tusle litt fra bilen og bort til hytta, først måtte vi forbi noen andre hytter, den brune her tilhører Johan og Heidi.

Fremme ved gamle stølen!! Nydelig, bittelita hytte. Akkurat plass til to tobeinte og en firbeint. Desna er selvfølgelig med på moroa.


Vel fremme på fredagskvelden, Desna inntok hedersplassen i stolen.


Lørdagen bar det ivei oppøve bakkadn.. Jakten var offisielt igang!!! Måtte snu meg og ta bilde av hyttene. Det hvite taket er til hytta vi bodde på, Johans ligger på andre sida av vannet.


So måtte me jo kikra litt dao, i kjent jaktstil. Jeg var litt usikker på hva det var jeg så etter, har aldri sett et reinsdyr før jeg vel!


Geværet... Fikk vondt i magen av dets nærvær..


Første dagen var vi utrolig heldige (ut ifra min egen teori om saken som jeg da altså ikke kan NOE om), for det var ikke lange stunden fra vi dro ut til vi hørte på radioen at det var en reinsdyrflokk i området. Alle jegerne kommuniserer på walkitalkies, bare sånn for å ha litt oversikt og kanskje helst at man ikke skal skyte hverandre i rompa.
Vi så ingen dyr, men hørte et par tre skudd bak fjellet... Jeg fikk vondt i magen, men var sykt spent!!!!!!! Plutselig var det en som pekte opp bakken, og der kom det en hel flokk springende... OH MY GOD!!! De var så fantastisk fine og jeg trodde jeg skulle DÆVVE! Desna ble litt bekymra og satte seg oppå meg, ingen fare for at hu skulle springe og jage på de med andre ord :)

Fikk tatt et par bilder, litt vanskelig å se kanskje, men det er nå hvertfall en haug med dyr der borte! :)


Her springer de i full fart forbi... Litt for fort til at man kunne skyte på de.. Men det var nå en jeger som sprang som et olja lyn etter de, heiv seg ned bak en stein og sendte av gårde en salve mot en i flokken som stoppa opp litt. Hu gikk rett i bakken. Når man har skutt et dyr, skal man flå dyret og partere kjøttet med en gang, la det tørke litt, og så hive det i sekken og hut sæ heim :)


Det ble ikke noe reinsdyr på oss, så vi bestemte oss for å holde posisjon og vente på om ikke de kom tilbake... Et par kompiser av Olav kom for å slå av en prat og hive i seg en kopp kaffe og litt sjokolade i finværet. Dette jaktlivet ekke så værst må jeg si ;)

Mr. Ryen kosa sæ :)

Lite møte ang. neste trekk. Desna er med.


Eller nei vent, hu orka ikke likevel :) Slitsomt å være vovve... må ta det litt med ro innimella!!


Så traff vi en fellow firbeint. Hu var fæl til å bjeffe på alle jegerne, men var musestille når reinsdyra kom. Funny. Desna oppførte seg selvfølgelig eksemplarisk, vakke en lyd fra hu på hele turen.


Kart er med! Hytta vår er sånn ca der. Flåmsdalen er det grønne oppe til venstre.


"Kan inkån høyra meg? Er det inkån reinsdyr i området? Me har eit ladd gevær so eg ikkje veit heilt ka eg skal gjera med.."


Så kom selvfølgelig HAGGELET! So lovely :) Det svei.


Plutselig var fjellheimen kvit å fin.

Eg he no han Ryen i kikkerten :)


Temperert røvdvin!!!! :)


Gutta boys utveksler erfaringer. Jeg hadde ikke så mye å skilte med.

Johan bonden vår. Vart ikkje nåke dyr på han denne dagen, men han fikk seg no ei simla på søndagen.


Kule?


Ja det er hardt å være jeger.


Sykt fin utsikt!!! Jeg ligger i sengebenken med ullgenser og ullsokka og koser meg VÆRRE!!!


Desna koser seg litt også.. :)
Hu e så fin atte...


Jeg fikk fri fra melking på mandag, og da var Olav og jeg ute ca 10 timer og jakta på dyr.. Det var sjukt fint vær, og vi hadde et helt fantastisk møte med en reinsdyrbukk som kom gående nesten oppi oss... Det ble til Olavs ergrelse ikke avfyrt noe skudd, forholdene var ikke optimale;) Men jeg var nå glad til, spesielt glad for at han Olav ikke tar noen sjanser på å skadeskyte et dyr. Da tror jeg ikke jeg hadde hatt en like bra dag.

Her er vi innom jakthytta ved Svartevattnet.. Herlig sted det også.. Såklart :) Alle disse stedene er helt himmelske.


Svartevattnet.


Hednedalen og Hednevatnet.. Jeg elsker livet og jeg elsker fjellet. Vi sitter på utkiksposten som heter "kafeen" bak en lun stein og koser oss med kaffe og kjeks, mens vi kikrer litt på det som skjer nedi dalen :) Og det var ikke stort, for å si det sånn. Lite liv, men akk så herlig natur.


Konklusjon: Den massakren jeg hadde forventet, endte opp med å bli en fantastisk naturopplevelse, med erfarne folk som ikke var ute etter å skyte villt rundt seg og forlate området med en haug skadeskutte dyr. Jeg kan endelig gjøre meg opp en lærd mening om det hele, og tenker det blir jegerprøven på meg til neste åor;)




25.08.2010

Saueslakt.

Mandag var vi med å slakte en av sauene til Sturle.. Det var en fantastisk opplevelse. Jeg og mitt dyrehjerte (? neida jeg har ikke hatt hjertetransplantasjon fra en gris) gruet seg for første gang siden eksamen.. Var redd jeg skulle få et sammenbrudd hvis jeg var med på dette!! Men det værste var bare når de leide sauen ned bak huset og de siste sekundene før bolten poffet inn gjennom hjernebarken. Da måtte jeg gråte et par salte tårer, men så var det bare å komme seg på bena og hjelpe å løfte kadaveret oppå en bukk! Resten gikk ut på å få av skinnet, skjære opp buken og få ut innmaten. Da var det mest spennende og litt ekkelt. Veldig glad for å ha vært med på det, nå er det ikke så trist å tenke på alle de dyra som slaktes. De fleste tilfeller forhåpentligvis gjort på en sånn ordentlig måte som Sturle og Olav presterte. Blir så imponert av denne bondegjengen!

Og så stapper de oss fulle av deilig mat rundt kjøkkenbordet rett som det er, og etegilde med den familien må nok være noe av det koseligste som finnes :) Lena og jeg er altfor heldige. Jeg gruer til disse dagene tar slutt..

Her ser du skytemaska, kruttet og kniven til å kutte strupen etterpå. Du setter bare skytemaska oppå hodet, fyrer av og en bolt spretter ut, inn i hjernen og spretter tilbake igjen. Sauen faller om uten et knyst. Hun var nok lykkelig uvitende til siste åndedrag.

Litt galgenhumor må man ha. Eller var det gallehumor..


Her løfter vi hu oppå bukken.


Etter et par pysete hyl måtte jeg holde en bit av luftrøret. Fancy greier. Olav ved siden av, han lurer vel på hva slags sart materie jeg er laget av.


For den som er interessert, sjekk bloggen til Lena. Hu har lagt ut alle de groteske bildene av slaktinga.. Men vær advart; det ekke pent..

Lena si blogg!

24.08.2010

Rusletur med Gerd og Desna

Lørdag gikk vi på tur med Gerd opp til den ene stølen på andre sida av dalen... Har aldri skjønt hvordan i all verden man skal komme seg opp den dødsens skråningen, men det gikk så bra! Alle tryna bortsett fra meg :)

Flotte spreke Gerd, som alltid tar oss med på herlige turer

Vi fikk lov å ha med oss Desna også.. Jippi!

Verdens søteste Alaska Husky.. Hu begynner å bli stor nå..


Gerd spiser blåbær, Desna lurer på hva Lena driver med. Det gjør jeg og.. Spyr?

Utsikt til gården vår!! Grønne feltet vårt over elven der og gården ser du såvidt ved tretoppene til venstre. Ramnanåsi er fjelltoppen. Himmelske Gudmedalen som jeg har tenkt å okkupere for alltid.

Endelig fremme på stølen! Der traff vi sauene... Desna har blitt så stor at hun ikke bare er redd lenger, nå er hun mest forvirret. "Skal jeg spise de eller skal de spise meg?!"


Må innrømme at jeg følte meg litt usikker på om jeg kom til å komme fra denne turen med livet i behold.. Det blikket der kommer til å hjemsøke meg i drømmene...



Desna er tøff i trynet, men pyse når det gjelder.. Tryggest å "gjemme" seg under låret mitt mens man spiser mat, når sauene står fem meter unna... :)


Fine gamle husa!


Her var det Gerd ferierte når hu var lita :)





Flinke vovven som ikke spiste en eneste sau på veien.


Tja.. Hva skal man si?



Takk for turen!!