Torsdag ettermiddag var det avgang mot Vinjerock på Eidsbugarden i Jotunheimen. Verken Lena eller jeg hadde vært der før og ante ikke hva som ventet oss. Jeg hadde hvertfall ganske labre forventninger etter vår mildt sagt bedritne
Veko-opplevelse..
Da vi kom frem fikk jeg hakeslepp og begynte å hyperventilere da bussen svingte av ved tyin og begynte å kjøre inn mot Eidsbugarden. Aldri heve eg vell sjått slek vakjar natur! Vel, jeg har sett mye fin natur, så jeg skal ikke være å skråsikker, men vil gjerne, hvis jeg får, legge Eidsbugarden på delt førsteplass med absolutt alle mine andre herlige naturopplevelser!
Noen ganger lurer jeg hvorfor det er så himla godt å SE... Jeg tar jo en del bilder, så mange at jeg har begynt å lure på hvorfor i all verden. Men det har jo noe med dette behagelige øyegodteriet.. Selvfølgelig spiller andre sanser inn, som lukt og kjensle. Ikkeno så deilig som lukta av geitebæsj og en frisk orkan som får hårene på armene til å reise seg så høyt at de får høydeskrekk.
Det var dog ingen geitebæsj eller orkanske vinder i Jotunheimen denne helgen, men det var mye annet flott å sanse..
Campen.. Hele festivalområdet forresten. Vi la oss en smule oppi skråningen for å komme litt unna de værste folkemengdene (vi har jo blitt noe preget av en tilværelse oppi Flåm med heller få sosiale utfordringer) og med en deilig utsikt.
Teltan vårres!! Som vi forøvrig overhørte ofte ble brukt som referansepunkt for andre campere som lette etter sine respektive.
Fredagen bød på knallvær, og vi lå sånn ca rett ut meste av dagen. Det var en sårt trengt fridag for oss, den første på lenge!.. Og med sol attpå. Takk, kjære Gud eller Elin Tvedt eller hvem det nå er som styrer været.
Jeg kunne godt våknet opp til det her hver dag for resten av livet.. Men den lykken jeg følte da jeg våknet i varmen, kan ha noe med at jeg holdt på å krepere av hypotermi hver bidige natt. 40 år gammel sovepose, om enn så kul og retro, kanskje ikke det lureste å ta med seg ut under ekstreme forhold ( da snakker jeg minusgrader, folkens... minus ÈN!!). Men med tips fra erfarne friluftere klarte jeg å holde koken. Lena lå og frøys i sin smellvakre, nye sovepose som sikkert tåler minus 100.. Men hun eier jo ikke en eneste varmekabel i kroppen da, så.
MAAAAAAAT!!!!!!!! Vi er altfor glad i mat :(
Rusletur i fjellheimen... Jeg gir meg ende over. Verken ord, eller mine bilder kan beskrive det.
Lørdag tok jeg meg en tur på kvelden, midt under konsertene. Det var en herlig tur, møtte ingen på veien, været var akkurat passe varmt, og utsikten fabelaktig. Litt irriterende å høre dunkemusikk i bakgrunnen, men jeg gjemte meg bak en gigantstein på toppen og der var det stille som i graven.
Fjernkonsertopplevelse.
Treskjæring
Så var det foredrag!! Nina Skramstad, holdt foredrag om sine flotte hunder og sitt liv som fulltid hundekjører.
Vi klarte ikke la vær å hilse på hundene etter foredraget, og da var det gjort.. vi tok oss en daglig tur opp dit for å kose og bli møkkete. Fikk jo tross alt litt abstinenser av å ha vært borte 24t fra alle geitene våre. Aldri har jeg sett så fine hunder og de var så utrooolig gode å kose på.. Himla happy alle sammen også. Man får nesten vondt i hjertet av at dyr kan være så fine.
Didrik Sand, Ninas kjæreste. Utrolig hyggelige mennesker begge to. Vi var jo et par påtrengende koseklumper, og tråkka oppi campen deres sikkert i tide og utide, men de var like lite mannevonde som hundene sine.
Hauk og Charly
Makro!
Mikro. Min favoritt! Han var ansvarlig for at jeg gikk og så ut som en gjørmeklatt i tre dager.
Charly. Også min favoritt.. SÅ fin. Og koselig. Han hadde desverre blitt operert for å spise gråstein, og hadde fortsatt litt problemer med halsen. Håper han klarer seg og kommer til å bli en superhund i spannet.
Dollie og .. En jeg ikke husker hvem er. Det var himla mange hundre å holde styr på... Men fin va ho :) evt. han.....
Sakko! Enda en favoritt...
Charly igjen
Og igjen.....
Forelskede budeier.
Jaja, vi kunne vel ikke sitte og kose på hundene tre dager i strekk, vi måtte jo få med oss litt musikk også! Ingo, Lena og meg .. Sivert Høyem var på scenen, så han kunne ikke være med på bildet.
Han ene fra bonderomantikk som gikk i klassa med søstera mi (barnehagen??) og som gifta seg med hu bonden, og de var så søte sammen, og hu likte ikke hunder men han hadde hunder og så gifta de seg likevel og nå tror jeg hu liker hunder. Moro.
Lena, Ingo og Hilton kuser seg.
En fyr jeg syns lignet på Tarjei!! Har aldri møtte Tarjei. Men han ser garantert sånn ut!
