Saueslakt.

Mandag var vi med å slakte en av sauene til Sturle.. Det var en fantastisk opplevelse. Jeg og mitt dyrehjerte (? neida jeg har ikke hatt hjertetransplantasjon fra en gris) gruet seg for første gang siden eksamen.. Var redd jeg skulle få et sammenbrudd hvis jeg var med på dette!! Men det værste var bare når de leide sauen ned bak huset og de siste sekundene før bolten poffet inn gjennom hjernebarken. Da måtte jeg gråte et par salte tårer, men så var det bare å komme seg på bena og hjelpe å løfte kadaveret oppå en bukk! Resten gikk ut på å få av skinnet, skjære opp buken og få ut innmaten. Da var det mest spennende og litt ekkelt. Veldig glad for å ha vært med på det, nå er det ikke så trist å tenke på alle de dyra som slaktes. De fleste tilfeller forhåpentligvis gjort på en sånn ordentlig måte som Sturle og Olav presterte. Blir så imponert av denne bondegjengen!

Og så stapper de oss fulle av deilig mat rundt kjøkkenbordet rett som det er, og etegilde med den familien må nok være noe av det koseligste som finnes :) Lena og jeg er altfor heldige. Jeg gruer til disse dagene tar slutt..

Her ser du skytemaska, kruttet og kniven til å kutte strupen etterpå. Du setter bare skytemaska oppå hodet, fyrer av og en bolt spretter ut, inn i hjernen og spretter tilbake igjen. Sauen faller om uten et knyst. Hun var nok lykkelig uvitende til siste åndedrag.

Litt galgenhumor må man ha. Eller var det gallehumor..

Her løfter vi hu oppå bukken.

Etter et par pysete hyl måtte jeg holde en bit av luftrøret. Fancy greier. Olav ved siden av, han lurer vel på hva slags sart materie jeg er laget av.


For den som er interessert, sjekk bloggen til Lena. Hu har lagt ut alle de groteske bildene av slaktinga.. Men vær advart; det ekke pent..

Lena si blogg!